Dagsturhytte
Ly for vær og vind på både familietur og treningstur
Hytta er delt i to, eller enda til 4. To steder inne og to steder ute med ly for vær og vind, så bruken av hytta kan være delt. En del kan brukes av de som tar det med ro, som kanskje blir lenge. En annen del kan kanskje brukes av en gjeng rastløse treningskamerater, som bare trenger til å bytte klær under tak, sluke en banan og haste videre. Eller kanskje er det to familier som har kommet hit samtidig, og så synes de voksne det var frydefullt å kunne sitte sammen med nye bekjentskaper og bare sludre sakte, mens barna kanskje heller vil herje rundt sammen og legge andre planer? Kanskje springer de heller ut og inn, kanskje slanger de seg på hemsen? Og det gjør de da uten riktig å forstyrre de voksne.
Inspirere og oppleve nær‐friluftsliv
Hytta ser annerledes ut enn tradisjonelle hytter, men både byggesystem og materialvalg er tuftet på urgamle tradisjoner. Mange vil synes det er hyggelig å se at man kan bygge noe «nytt» på gamlemåten. Vi håper hytta oppleves like ung og frisk, som barna som vokser til i denne tida. Barn som jo og står på skuldrene til bestefedre og -mødre med røtter langt tilbake. Ja, kanskje synes nettopp bestefar det var morsomt med denne rare hytta med samme kledning som stavkirka han var med å restaurerer i sin ungdom?
Stimulerer og øke lysten til å være mer ute i naturen
Hytta oppleves som romslig og inviterende, ikke minst er den lett å bruke. I tillegg til at hytta i seg selv vil være et mål for nær-friluftsliv, så er den også ment å skulle åpne brukernes blikk ut på naturen. Fra en riktig plassert hytte skal man, når man sitter der tørr og mett, kunne speide mot et neste turmål. Kanskje ser man en fin fjelltopp, ut en fjordarm eller et vakkert dalsøkk? Kanskje oppdager man når man sitter, mo i knærne etter turen ut hit, og bare hviler ryggen mot den trygge bakveggen, et sted der ute i utsikten som man ikke riktig visste om og derfor gjerne ville søke seg til neste gang man skal på tur.
En identitetsmarkør
Hyttas form innbyr til kallenavn, til fleip og morsomheter. Kanskje på hyttas bekostning tenker man vel med det samme, men det skal man ikke vær redd for. Et bygg som får folk til å le, eller bare trekke på smilebåndet, har i det allerede brutt isen og brent seg inn i folks bevissthet på en annerledes måte. Og den er jo hverken skremmende eller stygg denne mykt kantete traktformen, kledt i en kappe av vakkert trespon. Formen finnes, så vidt vi kjenner til, ikke noe annet sted akkurat nå, men den kommer til å bli godt kjent og alle kommer til å vite hva dette er for noe etter ganske kort tid. Og de som tar seg en tur for å se og for å bruke hytta, vil på lang avstand kjenne den igjen, for den stikker seg fram. Den gjør rett og slett jobben med å markere sin identitet og ved å være et tydelig og gjenkjennbart signal.
Kan stå ved et vann/sjø, på toppen/under toppen eller halvveis til turmålet
Hytta er god å sitte inni for derfra å nyte utsikt til natur. Derfor bør den plasseres på steder der blikk ut i landskapet likesom fyller innerrommet. Fundamentering er tenkt som på gamle stabbur, lett løftet over terreng på fire punkter av stedlig stablestein. Med andre ord forskjellige terrengformasjoner er ikke noe problem å tilpasse seg. Hytta kan enda til stå ute i vannet, på en topp, i en skråning så vel som på en slette.
En del av kulturlandskapet
Denne hytta er rett og slett grodd rett ut av norsk kulturlandskap. Saktegrodd og aller helst malmgått trevirke er hovedbæresystem, så vel som kledning både ute og inne. Formen på den lille «skøyer’n» er nok ikke enda vanlig å se på noen seter eller støl, men takvinkler og materialer vil man kjenne igjen som rotfestet i det nære og velkjente landskapet.
For folk på dagstur
Hytta er her presentert helt uten senger, oppvarming, sanitæranlegg og strøm. For å få nok lys i den mørke tida av året har den rikelig med glass i fasade. Blir det råd med det en dag, så vil nok mange like et lite ildsted i form av en enkel vedovn. Og kanskje muligheter for litt strøm? Vi har de to siste årene jobbet i tett samarbeid med spesialister på bruk av moderne solcelle-teknologi, og som et trinn to for slike hytter kan man kanskje tenke seg etablert enkle og kostnadseffektive solcelleanlegg på enkelte hytter. Det er rart med det, mulighet for ladning av smart-telefoner kan jo og for enkelte være sukkerbit nok til å komme seg ut i naturen. Og er man først på tur i dag, er det jo mange som liker både Geocaching eller Pokémon Go, som tidvis sluker batteri i kulda.
Plasseres rett på fjellgrunn
Hytta er konstruert etter gammelt stavkirkeprinsipp med korslagte grunnstokker lagt oppå stablestein. Treddekket ligger oppå dette igjen, som utkragende plattformkonstruksjon med bærende vegger og tak. Hytta kan godt etableres med ringmur, da aller helst som en godt luftet tørrmur/naturmur. Men den behøver heller ikke denne muren rundt seg og kanskje er det nettopp denne lett svevende utgaven i slakt fallende terreng med stablestein rett på fjell som blir den vakreste og mest svungne utgaven.
Vedlikeholdsfri
Aller helst ønsker vi hytta bygget av norsk trevirke stablet på stedlig stein. Alt av bæresystem og kledning bør være av førsteklasses saktegrodd furu. Kledningen av spon ønskes tilvirket av malmfuru, som enten blir behandlet på gammelt vis med tjære eller bare naturlig gråning.
Moduler
Hytta er produsert i 3 moduler, som hver for seg kan transporteres komplett med helikopter. Transporthelikopter kan transportere 1. 350 kg, men med tanke på dårlig vær og man skal høyt til fjells anbefales 1.000 kg. De tre modulene hytta består av veier til sammen 2.700 kg. uten glass og innvendig kledning, hver seksjon veier dermed 900 kg.
Under utvendig takkledning er det i hver modul løftekroker med sjakkel for heising og helikoptertransport. Midtpartiet fraktes inn først og plasseres på de fire fundamentene. Så krokes inngangsparti inn i bånn, lenes opp mot midtmodul og strammes til med hasper. Til sist hektes frontpartiet på i topp, svinges inn og låses også her med hasper. Spontekkingen i skjøtene mellom modulene og der de 3 x 4 løftekrokene ligger, fylles inn og så er hytta tett for vær og vind.
illustrasjoner: Line Myrenget, Selma Isefiær McDougall
crew: Line Myrenget, Selma Isefiær McDougall, Rebekka Bondesen, Sindre Østereng, Magne Magler Wiggen