Ladeplugg - Nesoddbåtene
Ladepunkt for Nesoddbåten
Inspirert av dette stedets industrihistorie og to av havets dypets dykkende dyr.
Bærekraftig løsning
Økte klimagassutslipp påvirker ikke bare livet på land, men også økosystemene i havet og på havbunnen. Ruter har derfor lenge ønsket å bruke en mer klimavennlig løsning enn fossil diesel og fra 2009 har Nesoddbåten seilt på naturgass. Men også gass slipper ut CO2, derfor er gleden stor når Nesoddbåtene nå har fått elektromotorer med strøm som energibærer.
Aker Mekaniske verksted
Ager Mechaniske Værksted flyttet fra Grünerløkka til Pipervika i 1854. Det var industrialismens tid, og olje til alles dampmaskiner kom fra hval. Nordmenn tjente godt på hvalfangst og Aker mek. bygget mange av skutene som herjet på havet. Mot slutten av hvalfangsten, fikk de i Vika ferten av en annen olje. I 1965 ble det bestemt å bygge Norges første oljeplattform, «Ocean Viking», som 4 år senere fant verdens største oljefelt til havs, Ekofisk.
Hvalfangst i Norge
Siden oldtiden drev norske fiskere fangst på mindre hval uten at det skapte ubalanse i økosystemene. Men Sven Foyns patent fra 1864 på granatharpun i hvalbåt med dampmaskin og senere dieselmotor, fikk katastrofale følger. Fra midten av 1800‐tallet stod Norge i spissen for utryddelsen av verdens største dyr. Først i 1982 vedtok den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC forbud mot fangst. Til tross for dette har Norge fortsatt. I dag er imidlertid næringen døende og hvalrederne pensjoneres.
Spermasetthvalen og kjempeblekkspruten
Spermasetthvalen eller kaskelotten, er den største blant tannhvalene. Karakteristisk er det store hodet med opp mot to tusen liter flytende olje, som sammen med underkjevens rader av skarpe tenner, utgjør en tredjedel av kroppsstørrelsen. De spiser fisk, men små og spesielt store blekksprut er favorittmaten. På hvalens hud, finner man ofte merker etter mindre byttedyr, men de bemerkelsesverdige tegningene fra sugekoppene til kjempeblekkspruten er det som virkelig vekker undring. For hvor lenge må ikke den ha sugd seg fast som passasjer for å sette slike arr. Tett omslynget beveger de seg duvende, de to dypest dykkende av oss alle, på uendelige reiser sammen i de syv hav, - Leviatan og Kraken.
Aker Mek
«I mars 1967 sto Ocean Viking ferdig og ruvet midt i Oslo havnebasseng. Ett nytt paradebilde. Et nytt bilde på vår egen tid. Atter skulle Akers mek. bli åstedet for bildet på de krefter som vår tid hadde sluppet løs.» Fra «Medaljens forside» av Dag Solstad 1990 (Norsk Teknisk Museum).
Hvalbåt
«Whaling steamer Herkules, bygd i 1908, imponerer. (…) Dette året bygget Aker intet mindre enn ti hvalbåter. (…) Jeg nøyer meg derfor med å fastholde bildet: Akers mek. verksted som skipsverft for bygging av hvalbåter. Spesialitet: Hvalfangere. (…) Skipsverftene i det unge uavhengige Kongeriket Norges hovedstad er knyttet til fangst og fiske. Det er spesialiteten.» Fra «Medaljens forside» av Dag Solstad 1990 (Norsk Maritimt Museum).
Hud
Fordi begge lever svært dypt, har det vært vanskelig å studere spermasetthval i samspill med kjempeblekksprut. Men på en ekspedisjon i Nord-Atlanteren i 1910 oppdaget vitenskapsmennene Johan Hjort og Johan Murray en spermasetthval hvor huden hadde store sugemerker fra kjempeblekksprut. Funnet viste at hver sugekopp, som er omgitt av sylskarpe «tenner», hadde ved en kombinasjon av å suge og bite, etterlatt seg dype arr på hvalen.
Sir John Murray
«Da jeg iagttok kaskelotten. saa jeg en hel del lange parallelle striper, og ved at betragte dem nærmere, saaes en masse ringer op til 27 mm i diameter. Jeg kom da paa den tanke, at det maatte være avtrykk av blækspruters sugeskaaller og fandt saa i hvalens mund et stykke av en blæksprutarm, hvis tykkelse var 17 cm.» Fra «Atlanterhavet fra overflaten til havdypets mørke» av Sir John Murray og Dr Johan Hjort 1912
kunde: Ruter
sted: Aker Brygge, Oslo
foto: Nils Petter Dale
crew: Jonathan Graham, Magnus Bratfoss, Marie Norrvall Vegdahl, Marie Fostvedt, Rebekka Bondesen, Magne Magler Wiggen